Jeg skulle ønske

At jeg var litt mer som tenåringene i huset, som synes at helgen gjerne kan soves bort. Ingen dårlig samvittighet om klokka drar seg over 12, de er liksom bare fit to fight når de en gang står opp.
Jeg sov også lenge i dag, synes jeg selv, helt til klokka 10 faktisk. Da hadde jeg vært oppe og sluppet ut katten et par timer før og da banket han på og ville inn igjen. Det var liksom ikke snakk om å legge seg igjen enda en gang da.

Men, hva har jeg egentlig rukket etter at jeg stod opp? Jeg har sittet her og gjespet, lest nyheter, bøttet kaffe og tatt et x antall røyk. Jeg har spist frokost, rester etter gårsdagens pizza, men jeg har ikke kommet meg i klærne ennå. Og det eneste jeg faktisk tenker er at jeg skulle ha sovet lenger.

Nå frister det faktisk å gå å legge seg igjen i påvente av at ungene skal stå opp og at cupfinalen skal starte. Men da hadde det jo faktisk vært mye smartere og sovet den timen eller to mer i samme sleng som jeg faktisk lå og sov. Og så hatt hele resten av dagen foran meg. Problemet er at det greier jeg ikke, fordi det gir meg dårlig samvittighet fordi jeg sover bort dagen...men dagen i dag hadde jeg bestemt skulle være en sløvedag og jeg kan da sløve bort dagen like godt sovende som våken? For den som sover røyker i hvertfall ikke.