Sigen

Det var ikke til å unngå, jeg la meg på sofaen og der slumret jeg et helt kvarter i ettermiddag.
Det var vel først etter det at jeg følte meg sånn nogenlunde våken for første gang i dag også. En deilig, men kortvarig følelse. Jeg kjenner at jeg ikke er det man kan kalle superopplagt. Jeg kjenner også at det skal bli tidlig kveld. Jeg tror jeg må begynne å trene på å legge meg 23 jeg, at det er det eneste som faktisk kan hjelpe meg igjennom framtidige onsdager på jobb. Det hjelper liksom ikke at tida går fort når man er så trøtt at man teller timer til man kan slumre på sofaen - hjemme.

Mine planer om å bli tidlig ferdig med helgevasken denne uka har gått rett vest, fant liksom aldri det lille overskuddet jeg trengte. Men noen ganger er det godt å tillate seg å være lat, og jeg tror ganske sikkert at onsdagsettermiddagen blir min nye late dag.