Morgenstund

Den eneste som ikke bryr seg om å stå opp om morgenen her er katten Mons. Han gjør det helst sånn ti minutter før klokka ringer, om han da ikke en time før ville ut for så å komme inn igjen ti minutter før reveljen går.

Jeg er ikke så glad i å stå opp, og dermed legger jeg meg igjen selv om jeg vet at det snart er dags, at klokka om ikke lenge vil ule og rive med ut av søvnen igjen og jeg er trøttere enn noen gang. I dag er det greit, min første tanke var at da kan jeg sove mer etterpå og det er nok det jeg ender opp med. Selv om jeg nå har fått opp både øynene og begge ungene! Eldstemann er ikke akkurat den som hiver seg ut av søvnen, verken da søsteren, jeg eller vekkerklokka forteller han at det er morgen, men i dag stod han faktisk opp etter et opprop!!! Allikevel ser det ut til at han vil få like dårlig tid før bussen som han bruker, pussig det der. Datteren er enklere om morran sånn, hun kommer seg opp, som oftest ved hjelp av egen vekkerklokke som av og til ringer to timer før bussen hennes går. Det tar tid og ordne seg og da trenger man tid. Jeg stod også opp tidlig da jeg var på deres alder, men det var nok helst for å slippe å gå den kilometeren opp til bussen så satt på med faren min og tante fikk besøk hver eneste morgen.

Nei, nå får jeg pushe litt på ungene her nå, igjen er det eldstemann som trengs å pushes. Mat er ikke så viktig for han om morgenen, men som regel så er det heller ikke tid for noe mat, men i dag har han tid så. Uansett, nå er de samlet og vi kan snakke litt sammen så ha en fin dag!